Hjemme hos oss har vi en deilig liten hund, en rødbrun Cavalier King Charles Spaniel, med lange myke ører. Barna synes han er verdens beste kosehund, og med rette. Han gir oss virkelig mange gleder, og vi har følt det som om han er sendt fra himmelen mange ganger.
Her en kveld lå han på gulvet og slappet så godt av. Ja det gjør han hver kveld, spesielt etter en lang tur i skogen. Pusten var så rolig, og jeg la meg ned på gulvet for å klappe ham. Jeg klødde den bak øret for det liker den så godt. Han glippet med øynene, ga fra seg et sånn lite stønn, som sa: Nå slapper jeg skikkelig av. Og nettopp det er jo dyrene, og hunden vår, helt fantastisk gode på. Når de slapper av, så slapper de skikkelig av.
Jeg la meg tett inntil Chico, som hunden vår heter. Hodet mitt lå inntil den myke, varme pelsen hans. Jeg holdt hånda rundt kroppen og kjente roen hos hunden smitte over på meg. Slik lå vi en stund, og jeg kjente pusten min ble roligere, kroppen slappet av, øynene glippet igjen. Sånn blir det når vi kommer tett inntil, vi preges av den vi er nær. Tenk om vi kunne komme så tett inntil Jesus at vi kjente Hans hjerteslag for oss, Hans fred som roet oss, Hans glede som løftet oss, Hans ro som dempet oss, Hans kjærlighet inni oss. Det er min bønn at jeg må komme så tett inntil deg Jesus at jeg preges mer og mer av deg.
Tone
Takk for at du deler de fine tankene dine, Tone! Artig at du har begynt å blogge, begynte faktisk nettopp selv. Så da kan vi kanskje følges ad på en worlwidewalk... ;-) Mange hilsener og klemmer fra oss her nord.
SvarSlettTakk skal du ha:) Ja la oss følges. Hva er din adresse igjen?
SvarSlett