Det er umulig å tro på noe jeg ikke kjenner, sanser eller ser var det en person som sa til meg for ikke så lenge siden. Selv mente h*n å være sikker på at Gud ikke fantes, nettopp fordi personen ikke kunne se noe til Ham. I programmet: På Tro og Are, skulle også ateisten Are se om han kunne sanse Gud på en eller annen måte blant pinsevenner. Hans opplevelse underveis var at han ikke merket noe og følte seg litt utenfor fortalte han. I avslutningen konkluderte han med fortsatt å være ateist.
 |
| © Flickr user Thowra_uk |
Å SANSE det en troende sanser når man ikke tror selv er vanskelig. Men er det mulig å tro at noe du selv ikke sanser likevel kan være sant? Vi vet jo i dag at det er en rekke ting mennesket ikke kan sanse, men som likevel er sanne. De fleste vet at hvalen kan høre frekvenser som det menneskelige øret ikke kan høre. Vi vet at der finnes lys som øye ikke kan se, men som spesielle tekniske instrumenter kan oppfatte. At hunder kan kjenne dufter som vi ikke har muligheten til å sanse er også sant. Det er derfor vi har sporhunder.
DET BLIR dermed tullete av meg å avfeie hunden min når den prøver å fortelle meg at det ligger noe fantastisk deilig på jordet der borte. Bare innbilning kan jeg si. Jeg hverken ser eller lukter noe som helst. Er jeg derimot villig til å undersøke saken nærmere og la hunden lede meg vil jeg snart se at den hadde helt rett. En deilig, inntørka loffskive med skinke på ligger godt gjemt under noen gresstuster ute på jordet. Den sanser noe jeg ikke kan sanse.
I EN virkelig samtale jeg fikk referert var det en kristen og en ateist som sto og pratet sammen. Den kristne spurte ateisten: Vet du alt der er å vite i denne verden? Nei, det gjør jeg jo ikke svarte ateisten. Vel, la oss tenke oss at du vet 50 % av alt der er å vite i denne verden. Det er likevel ganske mye. Jo det var ateisten enig i. Kan det hende, spurte den kristne, at Gud er i den delen du ikke vet noe om?
TONE DALHAUG post@livtilord.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar