søndag 28. november 2010

Den vakreste tid

Til deg som føler at livet går for fort og at du så gjerne skulle vært litt yngre enn du er akurat nå. Vær oppmuntret, din tid er nå:)
Den vakreste tid.
Jeg er et 100 % sommermenneske. Jeg lever for sommeren og elsker varmen, lyse netter og uteliv. Men jeg er også glad i de andre årstidene. Spesielt har jeg lært å sette større pris på høsten enn jeg gjorde tidligere. På en av mine mange skogsturer nå i høst ble jeg helt bergtatt av de vakre fargene. Jeg har sett dem før, men ikke reflektert så dypt over dem som nå. Det var som om trærne ropte til meg: Er vi ikke vakre, ja på vårt vakreste akkurat nå!
Jeg måtte medgi at jo, selv om jeg er et sommermenneske så er dere det. Det er nå jeg ser hvem dere virkelig er. Om sommeren er dere stort sett grønne og veldig like. Men nå, ja nå er dere gule, oransje, gylne og ildrøde. Til og med noen av barna mine kommenterte fargene en dag.  ” Se, mamma, er ikke det treet nydelig.”  ” Jo, på sitt mest praktfulle,” svarte jeg. Kort tid før det mister alt og går til hvile.
 I skogen den dagen fortalte fargene meg så mye. De fortalte meg at disse trærne har tålt en storm eller to. De har stått faste gjennom kulde og regn, hete og tørke. De har gitt ly for fugler og insekter og bidratt til den livsviktige fotosyntesen. De sto der virkelig i sin vakreste og beste sesong. De vitnet om levd liv.
Jeg fikk se at livets høst er kort, men en svært verdifull tid i våre liv. Det er en tid hvor vi virkelig skal få stråle i de vakreste farger vi har og bidra enda sterkere med det vi har. En tid hvor du vil skille deg ut fra mengden, fra sommerens frodighet og vårens jomfruelige friskhet. Du vil lyse sterkere enn du noen gang har gjort, og alle vil se på deg og si: Se! hvor vakker hun er.
Tone. http://www.livtilord.com/  Følg gjerne bloggen min, det er veldig oppmuntrende. Har du en blogg?

fredag 26. november 2010

Tett inntil

 
Hjemme hos oss har vi en deilig liten hund, en rødbrun Cavalier King Charles Spaniel, med lange myke ører. Barna synes han er verdens beste kosehund, og med rette. Han gir oss virkelig mange gleder, og vi har følt det som om han er sendt fra himmelen mange ganger.
Her en kveld lå han på gulvet og slappet så godt av. Ja det gjør han hver kveld, spesielt etter en lang tur i skogen. Pusten var så rolig, og jeg la meg ned på gulvet for å klappe ham. Jeg klødde den bak øret for det liker den så godt. Han glippet med øynene, ga fra seg et sånn lite stønn, som sa: Nå slapper jeg skikkelig av. Og nettopp det er jo dyrene, og hunden vår, helt fantastisk gode på. Når de slapper av, så slapper de skikkelig av.
Jeg la meg tett inntil Chico, som hunden vår heter. Hodet mitt lå inntil den myke, varme pelsen hans. Jeg holdt hånda rundt kroppen og kjente roen hos hunden smitte over på meg. Slik lå vi en stund, og jeg kjente pusten min ble roligere, kroppen slappet av, øynene glippet igjen. Sånn blir det når vi kommer tett inntil, vi preges av den vi er nær. Tenk om vi kunne komme så tett inntil Jesus at vi kjente Hans hjerteslag for oss, Hans fred som roet oss, Hans glede som løftet oss, Hans ro som dempet oss, Hans kjærlighet inni oss. Det er min bønn at jeg må komme så tett inntil deg Jesus at jeg preges mer og mer av deg.
Tone