fredag 3. desember 2010

Når gresset er grønnere


Du har sikkert lagt merke til det du og, at gresset ofte virker grønnere på andre siden. Huset, ekteskapet, økonomien, samholdet, karrieren, ja det meste kan virke frodigere på andre siden.  

Jeg for eksempel
har stadig smugtittet over gjerdekanten og sett mye bedre hus enn det vi har. Jeg har til og med sett et sånt drømmested ikke så langt fra her vi bor og tenkt at hvis det kommer noe hus til salgs der, da må vi slå til. Men for meg og min familie er det også i alle ting viktig å spørre Gud: Hva er din vilje i dette?

Hele tiden har jeg fått tanker om at vi skal være her vi er, men ikke slått meg til ro. Jeg har latt døren stå på gløtt mot noe annet. Rett som det er har barna uoppfordret fortalt hvor godt de trives akkurat her og hvor fint de synes huset og hagen vår er. I den siste tiden har vi også fått anledning til å ordne en del ting som vi har drømt om i mange år. Alle barna og mannen er skjønt enige om at her trives vi. Den uroen jeg har kjent har jeg gitt til Gud og sagt, er det bare meg Gud, så hjelp meg å stenge den døra.
 
Så skjedde det underlige nå nylig. Jeg så et hus til salgs akkurat der drømmeplassen min var. Men vet du hva, jeg har ikke vært forbi og sett på det en eneste gang. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde lyst på det og kjente fred for at vi skal være her vi er nå. For en befrielse.
 
Det handler egentlig bare om å våge å spørre Gud, ikke min vilje, men din Herre. Våge å gi slipp, leve i lyset. Da vil du bli ledet. Den mest interessante oppdagelsen ved å måtte lukke døren til noe på andre siden er at det skjer noe med det du har, og med deg selv. Du begynner å vanne ditt eget gress, du finner løsninger, du blir kreativ, handler og tar vare på. Og snart oppdager du at det har blitt grønnere på din egen side.
 
TONE

NB! Det er selvfølgelig ikke slik at man alltid skal lukke døra til noe, aldri se over gjerdekanten. Noen ganger er det tid for noe nytt, men det viktigste valget jeg gjør som troende er å ikke la mitt ego velge for meg. Jeg velger å la Gud ta avgjørelsen i livet mitt, for det vet jeg er det beste. Ikke alltid like lett, men min erfaring er at det alltid har blitt til stor fred og velsignelse. Dersom du leser dette og ikke tror på Gud, så virker det kanskje litt rart det jeg sier, men det er virkelig, Gud finnes og Han kan du faktisk ha en relasjon med.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar