En god latter...

Vi sitter i bilen, datteren min og jeg.Vi er på vei til et eller annet. Jeg husker ikke helt hva, men jeg husker at det hadde vært litt hektisk før vi kom oss avgårde. Litt amper stemning kan du si, og vi var ikke i så veldig godt humør noen av oss. Plutselig sier jeg et eller annet som datteren min synes er så utrolig morsomt, og hun begynner å le. Jeg kjenner at jeg må ta et valg. Skal jeg fortsette å være sur og streng eller se det komiske i situasjonen. Jeg velger det siste, og så er vi i gang. Vi ler og ler. Og når først krampa tar deg, så ler du av alt. 

David Shankbone / Foter.com / CC BY-SA

Når latteren roer seg er uoverensstemmelsene bleknet litt. Jeg skjønner at jeg maser litt vel mye, og vi får snakket sammen, men mest av alt ler vi.

Vi har hatt mange slike morsomme stunder i familien. Og når jeg tenker tilbake på egen ungdomstid og tiden som ung voksen så husker jeg best av alt de gode stundene rundt bordet hjemme, hvor vi lo. Vi mimret og delte gode minner, og latteren satt løst. Det er så utrolig befriende å le. Det letter på tungsinnet og problemene flyr nærmest avgårde med latteren. Vi ser ting på en annen måte. Problemene virker ikke så alvorlige lenger.

Jeg tror vi hadde løst mange ting ved å le litt mer. Ikke bare forlenger den livet sies det, men jeg tror den skaper større grobunn for kjærligheten. Både mellom søsken, mellom foreldre og barn, og mellom ektefellene. Dersom vi kan le sammen er det vanskeligere å henge seg opp i filleting. Dersom vi ler sammen er det enklere å se et større bilde, lettere å se muligheter.

Jeg elsker å le, sammen med mannen min, sammen med barna mine, og sammen med venner. Og jeg elsker fruktene av den gode latteren. Kjenner du det trekker litt i smilebåndet. Sett i gang, til krampa tar deg.

Tone                                

www.livtilord.com    

post@livtilord.com